Med «Kompani Lauritzen» har Dag Otto Lauritzen vært med på å skape en av tidenes seermagneter for TV 2.

Selv tror han suksessen skyldes verdiene som formidles:

- Programmet handler om lagarbeid, om å spille hverandre gode og om å tørre å utfordre seg selv.

BESTE VERSJONEN AV SEG SELV


Mannen som ble den

Selv fikk Lauritzen en real utfordring å bryne seg på i 1980, da han som 23 år gammel fallskjermjeger ble stygt kvestet under et  fallskjermhopp på Finnmarksvidda. Beskjeden fra operasjonslegen var at han neppe kom til å gå normalt igjen.

Det øret gadd ikke Grimstad-gutten høre på. Tungt lastet med pågangsmot satte han seg på en sykkel for å trene seg opp igjen. Der ble han sittende.

Han tråkket seg til NM-gull i lagtempo i 1983 og på fellesstarten i 1984. Han vant to nordiske mesterskap og tok bronse i landeveisrittet under OL i Los Angeles i 1984. I 1987 vant han som første nordmann en etappe i Tour de France, der han deltok åtte ganger. Han slet seg først i mål på Luz Ardiden, i en fjelletappe der det som skiller klinten fra hveten, er hvor mye smerte du orker å bite i deg.

TOUR DE TV 2
Selv om resultatene var glimrende, følte Lauritzen seg likevel litt snytt da han steg av sykkelen i 1994 etter elleve år som proffsyklist. Han var skuffet over den manglende TV-dekningen av sporten i hans hjerte.

– Seks timers krig i fjellene ble kokt ned til et ti sekunders innslag fra spur- ten i sportsnyhetene. Jeg brenner for sykkelsporten, og vil gjerne få frem hva den egentlig går ut på. Det er ikke bare å trø pedalene rundt, det er sjakk på hjul i fem-seks timer med høy puls. Og selv om det er én rytter som går først i mål, er det ikke en individuell idrett, men en lagidrett, forklarer han entusiastisk.

For å forkynne sykkelsportens evangelium til hele folket, tok Lauritzen, Trond Ahlsen og Jan Solvang kontakt med ledelsen på TV 2-Sporten. En annen Grimstad-gutt, «oksen» Thor Hushovd, var på dette tidspunktet allerede en svært lovende amatørsyklist. Trekløveret mente han kunne bli det helt store, og brukte det som argument for TV-satsing på sykkel. Ledelsen på sporten lot seg overtale.

Markedsavdelingen var det verre med.

– De var alt annet enn entusiastiske. De hadde ikke tro på at folk ville sitte inne og se sykkel på TV midt på sommeren. Dessuten mente de at sykkelløp i time etter time var helt uegnet for kommersielt TV.

Under tvil fikk de tre likevel dra til Frankrike og lage timelange, redigerte opptak fra etappene. De tagg penger fra potensielle sponsorer, fikk Thor Eggen med som kommentator og sov der det var ledig etter hvert som sykkelsirkuset flyttet seg rundt. Redigering skjedde gjerne ute på gresset, og oppkobling for å få signalet av gårde var ikke sjelden avhengig av en eller annen velvillig sjel med campingbil.

– Jeg tror likevel det ble bedre enn mange hadde sett for seg, men dessverre kom dopingskandalen rundt Festina-laget i 1998, og TV 2 bestemte seg for å ta en pause, sier Lauritzen.

HUSHOVD OG KAGGESTAD VAR GULL FOR SENDINGENE
Men snart var TV 2-teamet på plass i Frankrike igjen. Markedsavdelingen hadde innsett at det var få andre konsepter som samlet så mange seere på denne årstiden. På plass var også Hushovd, som nå hadde blitt et ordentlig beist på to hjul.

– Han tok sin første etappeseier i 2002 og leverte helt vilt de neste ti årene. Ti etappeseire og to grønne trøyer! Det er klart at det hadde mye å si for sykkelinteressen i Norge, og Tour de France-sendingene ble en skikkelig seersuksess for TV 2. De skyldtes ikke bare at Hushovd og Edvald Boasson Hagen vant så mange etapper, men også måten Christian Paasche og Johan Kaggestad formidlet på.

Kaggestad kom med i 1998, og i tillegg til at han kunne masse om idrett, elsket han ifølge Lauritzen å snakke om kyr og bruer og slott og geografi.

– Paasche kom med noen år senere, og selv om han ikke kunne så mye om sykkel fra før, ble han kjapt en super kommentator. Han og Kaggestad ble et ordentlig radarpar, sier Lauritzen, som mener TV 2 har blitt «stemmen til Tour de France» i Norge.

– Jeg er stolt over det vi har fått til med Tour de France-sendingene, og ikke minst at det fortsatt pågår. Det er viktig å få frem at denne suksessen skyldes hele TV 2-teamet. Mange av de som var med i starten, er fortsatt med, og hvert år bruker de 3-4 uker av sommeren til å jobbe som gale. Nå er det dessuten ekstra spennende fordi vi for første gang har med et norsk lag, UnoX, sier eks-syklisten entusiastisk.

«SKAL VI DANSE» ET LYKKETREFF
I 2007 forvillet Lauritzen seg inn på dansegulvet. I et svakt øyeblikk takket han ja til å bli med på «Skal vi danse». Da det nærmet seg høstlanseringen til TV 2, der deltakerne ble presentert, angret han.

– Jeg liker å prøve nye ting, men dette var så langt utenfor komfortsonen som jeg kunne komme. Jeg ønsket egentlig å trekke meg, men så kom jeg i snakk med Kristian Ødegård, som hadde vunnet året før, og som nå var programleder. Han var en stor sykkelentusiast og overtalte meg til å bli.

Vals og cha-cha-cha gikk bedre enn Lauritzen fryktet, og han endte på tredjeplass. Langt viktigere var likevel møtet med Ødegård. De to fant virkelig tonen.

–  Jeg hadde laget en pitch til et program kalt «På hjul med Dag Otto», som TV 2 sa ja til. Kort tid etter «Skal vi danse» ringte jeg Kristian og spurte om han ville jobbe sammen med meg med dette programmet. Han sa ja med en gang, og dermed startet et samarbeid som har vart i 15 år og pågår fortsatt, sier Lauritzen.

«På hjul med Dag Otto» kom på skjermen i 2010 og var et reiseprogram der seerne fikk møte sentrale skikkelser i sykkelsporten og samtidig lære litt om sykling.

– Jeg ville at folk i Norge skulle få vite hva lagtempo, sidevindskjøring og spurt- opptrekk er for noe. Og så var det ispedd en god dose humor og situasjoner der Kristian og jeg utfordret hverandre til å gjøre ting vi egentlig ikke turte. Jeg måtte jodle offentlig i Sveits, han måtte sykle i full fart ned en stupbratt bakke.

«På hjul med Dag Otto» ble avløst av «På tur med Dag Otto». Fra 2015 har Øde- gård og Lauritzen også samarbeidet om «Huskestue», et spørreprogram krydret med lett avstraffing. Feil svar kan nemlig utløse elektrisk støt eller mekanisk ørefik. Ødegård er programleder og Lauritzen fast lagkaptein.

HELVETESUKE SÅDDE SUKSESSFRØ
I et av reiseprogrammene lagde Lauritzen og Ødegård en helvetesuke fra Rena leir med brødrene Emil og Didrik Solli-Tangen. Under innspillingen i 2014 fikk de gode kontakter i Forsvarets spesialkommando.

– Det var på den tiden vi fikk ideen om å lage en serie om unge voksne nordmenn som aldri hadde kommet seg i militæret, og som antagelig hadde hatt godt av det for å lære seg å pushe egne grenser. Kristian, produsent Nils Peder Sand og jeg, jobbet frem et konsept vi kalte «Kompani Lauritzen», som vi syntes var spennende, og da TV 2 spurte om vi kunne lage lørdagsunderholdning for dem, foreslo vi dette. De tente umiddelbart, men ønsket kjendiser som deltakere. Det godtok vi, forteller Lauritzen.

Serien traff definitivt en nerve i befolkningen, og allerede i første sesong gikk seertallene opp mot 1,5 millioner. Etter tre sesonger fikk obersten også gjennomslag for den opprinnelige idéen. I «Tropp 1» var kjendisene byttet ut med unge mennesker som trengte struktur i hverdagen og hjelp til å takle voksenlivet.

– I «Tropp 1» og «Tropp 2», som ble sendt i 2023, har vi tatt vekk litt av konkurranseelementet og dimmekampen fra «Kompani Lauritzen». Mange av deltakerne hadde falt utenfor arbeidslivet, noen hadde sosial angst, og for mange av dem var det en seier bare å klare å møte opp i leiren. Vi vil at de skal se forbi begrensningene de har satt for seg selv og få ut det potensialet vi vet er der inne, sier en engasjert Lauritzen.

LAGFØLELSE GIR MOTIVASJON
Etter å ha delt ut «rough love» rundhåndet i flere år, bedyrer Lauritzen at han slett ikke blir lei:

– Det går ikke an å bli lei av dette. Det er en utrolig fin og sammensveiset gjeng som jobber sammen med produksjonen. Alle står på døgnet rundt, enten de jobber med foto, lyd, planlegging, klipping eller andre ting. Vi får en lagfølelse som gjør at det blir mer enn en jobb. Lagfølelsen som oppstår blant deltakerne, gir også motivasjon til nye sesonger:

– Programmet handler ikke om intriger og baksnakking, men om å bakke hverandre opp selv om man er konkurrenter. Deltakerne tar seg av hverandre, går i krigen for hverandre og griner og ler sammen. De får et samhold som er helt spesielt, og noen har til og med leid Setnesmoen og hatt gjenforening der, sier han. Ifølge Lauritzen er det ikke bare deltakerne som tilegner seg mestringsverktøy de kan ha nytte av senere i livet:

– Vi ser også at programmet inspirerer TV-seerne til å tørre å utfordre seg selv og prøve litt mer. Jeg har også møtt mange lærere, barnehager og bedrifter som har gjennomført «kompaniuker» for å skape samhold og mestring. Det er jeg faktisk litt stolt av, sier obersten.

En annen ting han definitivt kan være stolt av, er at alle satsingene han har vært med på i TV 2 – fra «Tour de France» til «Kompani Lauritzen» – er egenutviklede.

– Det er ikke programmer eller formater vi har kjøpt, men konsepter vi har utviklet selv, i samarbeid med TV 2 og produksjonsselskapet Seefood. Med «Kompani Lauritzen» har vi dessuten skapt et konsept som er eksportert og er blitt seersuksesser i mange andre land, sier han.

Svenskene har trykket «Kompani Svan» med den gamle langrennskjempen Gunde Svan til brystet, og Finland og Danmark har sine versjoner. Rettighetene er også solgt til Polen, og det er slett ikke sikkert at det stopper der.