Derfor er det viktig å gå BAK FASADEN

Med undersøkende dokumentarjournalistikk i «Norge bak fasaden» trekker Janne Amble og Kadafi Zaman frem menneskene, historiene og miljøene som vanligvis ikke er i medienes søkelys. 

– Drivkraften vår er å vise norsk virkelighet sett med norske øyne. Vi skal formidle skjebner som ellers går under radaren og ta opp tema som overrasker, engasjerer og sjokkerer. Vi leter etter de viktige historiene som ikke fanges opp i den daglige nyhetsdekningen, sier Zaman. 

Amble mener programmet spiller en viktig rolle i en mediehverdag med tøff kamp om oppmerksomheten og begrenset tilgang til mikrofonen for dem som ikke har store ressurser. 

– Vi ser etter mennesker som ikke er så ofte i media, men som likevel står i situasjoner der de har noe viktig å fortelle. Vi intervjuer sjelden eksperter og politikere, for vi vil høre om livene til alle de andre, sier hun.  

Gjennom tre sesonger har programmet skapt stor oppmerksomhet om en rekke viktige samfunnstema: Menneskehandel i forbindelse med adopsjon til Norge, systematisk feiltolking av prøver for livmorhalskreft, hvordan det er å være på boligjakt som fattig, høyreekstreme miljøer, spillavhengighet og utnytting av østeuropeere som kommer til Norge for å jobbe. 

Den fjerde sesongen vises nå på TV 2.  

«Vi har for eksempel fått bryne oss på lukkede kristne miljøer som har store ressurser og fyrer på ti advokater bare vi tar kontakt.» Janne Amble 

– Jeg synes det er fantastisk at vi og teamet til Novemberfilm får lov til å jobbe med denne serien. TV 2 kunne kjøpt noe amerikansk ræl, men bruker i stedet penger på kostbart norsk innhold. Det er vi utrolig takknemlige for, og det er også viktig i en tid da vi ser stadig mer propaganda, fake news, desinformasjon og konspirasjonsteorier, sier Zaman. 

VIKTIG Å SE PÅ LUKKEDE MILJØER 
Ikke alle miljøene Amble og Zaman kontakter, setter like stor pris på å bli sett i kortene. – Det er ofte vanskelig å få tilgang til store institusjoner med mye makt, som jo virkelig bør være gjenstand for kritisk journalistikk. Vi har for eksempel fått bryne oss på lukkede kristne miljøer som har store ressurser og fyrer på ti advokater bare vi tar kontakt, forteller Amble. Presseetiske og andre etiske hensyn gjør også at programskaperne må trå varsomt. Det er for eksempel svært mange hensyn å ta hvis temaet er barn som lever i barnevernsinstitusjon. Zaman forteller at redaksjonen er svært bevisst på at den har et ansvar for mennesker som stiller opp også etter at programmene er sendt. 

– Det er ikke uten omkostning å stå frem på TV som fattig eller som avhopper fra en muslimsk menighet. Vi må sørge for at folk vet hva de går til. Det er mennesker dette handler om, og vi må være ærlige: Ja, det å stille opp kan bidra til å forbedre en systemsvikt, men hvis du står frem, kan du også oppleve mobbing, trakassering og til og med trusler, sier Zaman. 

RESPEKT OG ÅPENHET 
Programlederne legger vekt på å gå inn i nye tema med åpent sinn. – Uansett hva folk mener, tar vi dem på alvor og behandler dem ordentlig, sier Zaman, og trekker frem programmet «De alternative» som eksempel: – Det handlet om mennesker som holdt på med healing og spiritisme og mener de oppnår kontakt med døde og sånt. Selv om jeg kan være uenig i det de tror på, så tror jeg at de tror. Det er en grunnholdning både Janne og jeg har, og når vi tar folk på alvor sesong etter sesong, så opplever vi også at folk blir trygge på oss og tør å snakke med oss.  

Programlederne har også opplevd at deres egne antagelser om hvordan verden henger sammen, har endret seg underveis. – Jeg ble mye mindre skeptisk til det norske barnevernet etter at vi hadde laget program om barnevernsbarn. Og arbeidet med adopsjonens skyggesider var virkelig en øyeåpner. Vi tenkte først at adopsjon til Norge kanskje ikke var noe særlig interessant tema, men da vi gikk inn i det, dukket det jo opp både menneskehandel og kidnapping, forteller Amble. 

Programmet «Adopsjonens skyggeside» viste hvordan handel med små barn er «big business» i noen land. Spebarn stjeles og selges til adopsjonsbyråer som videreformidler barna til adoptivbyråer i Europa. Med bakgrunn iblant annet dokumentasjonen i «Norge bak fasaden», bestemte regjeringen seg for å granske adopsjoner til Norge fra en rekke land og langt bakover i tid. Åpenheten de to er så opptatt av, omfatter også redaksjonelle vurderinger. 

– Vi ønsker å gi innblikk i den journalistiske prosessen og i de vurderingene redaksjonen gjør. Det tror jeg skaper tillit, og jeg tror også at nordmenn trenger å vite litt mer om hvordan pressen jobber. Derfor bruker vi gjerne plass i programmene på diskusjonene oss imellom om hvilke saker vi går inn i, om vi kan stole på tips eller ikke og hvilke journalistiske metoder vi kan bruke. Oppsøker vi et miljø med skjult kamera, har seerne krav på å vite hvorfor, sier Zaman. 

GOD KJEMI GA GULLRUTEN
Ideen til dokumentarserien om Mor Norges vrangside kom fra daglig leder Kjetil Johnsen i Novemberfilm. Det var også Johnsen som foreslo å koble Amble og Zaman. Han kunne fått olje og vann, men fikk en råsterk legering der to ulike elementer gikk opp i en høyere TV-faglig enhet.  

– Jeg har vært journalist i mange år, mens Janne er utdannet dokumentar-filmregissør og laget serien «Insider» for Discovery. Vi utfyller hverandre godt, og ser ofte ting på litt forskjellig måte. Og så var det veldig god kjemi helt fra første sykkeltur, sier Zaman, og sikter til transporten fra første bli-kjent-middag, med Amble på pedalene og ham selv bakpå.  

Denne kjemien var nok noe av årsaken til at de to sammen fikk Gullruten som beste programleder for nyheter, aktualitet eller sport i 2021. Da hadde de vært nominert to år på rad. I 2021 var de også nominert i kategoriene årets TV-øyeblikk, publikumsprisen og beste nyhets- eller aktualitetsprogram.  

– Både prisen og nominasjonene var en kjempeanerkjennelse. Juryen består av kolleger fra vår egen bransje, så Gullruten henger høyt, sier Amble, og Zaman supplerer: – Det var kjempestas. Det eneste minuset er at det bare er én pris. Gentleman som jeg er, lot jeg Janne få den med seg hjem.

VIL GÅ ENDA MER MOTSTRØMS
For at også Zaman skal få noe på peishylla, måtte de altså vinne enda en pris. Og i 2023 vant de Gullruten for beste nyhets- eller aktualitetsprogram. Fremover skal de lage innhold med enda større bredde. De vil ikke bare nå fra ung til gammel og være relevante fra Karasjok til det blide Sørland, men også treffe tematisk så bredt som mulig. 

– Med referanse til USA, der den politiske splittelsen fører til at folk følger helt ulike mediehus, tenker vi at det er viktig å gå inn i alle miljøer og tørre å stille alle typer spørsmål. Noen vil kanskje uansett avvise oss som «mainstream media», men vi ønsker å utfordre oss selv og tørre å være politisk ukorrekte og gå litt motstrøms, sier Amble. Hun mener ellers at «Norge bak fasaden» viser at TV 2 representerer noe unikt og viktig i det norske medielandskapet. 

– At TV 2 er både en allmennkringkaster og en kommersiell kanal, er en spennende og utfordrende kombinasjon.  

Det gjør at vi må være på tå hev på mange områder og være bevisste på mange små mekanismer. Vi kan aldri tillate oss å falle bakpå. Da jeg var nyutdannet, spurte foreldrene mine om jeg skulle søke jobb i NRK. Og jeg husker jeg tenkte at det gjeveste man kan få, er en fast jobb i et program som «Brennpunkt». I dag tenker jeg fortsatt at det helt sikkert er fint, men jeg liker den "driven" som ligger i å jobbe hos en kommersiell allmennkringkaster. At den ekstra dimensjonen er noe positivt og motiverende.  

Zaman må dessverre også skuffe foreldrene sine. Medisinstudiet de fortsatt håper på, blir det aldri noe av. 

«TV 2 kunne kjøpt noe amerikansk ræl, men bruker i stedet penger på kostbart norsk innhold.» Kadafi Zaman